Unionsoppløsningen i 1905 – fra 7. juni til Haakon VII

7. juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig at unionen med Sverige var oppløst. I folkeavstemningen 13. august fikk vedtaket støtte med 368 208 ja-stemmer mot 184 nei-stemmer. Etter forhandlingene i Karlstad ble bruddet formelt avklart i oktober. I november ble prins Carl av Danmark valgt til Norges konge og tok navnet Haakon VII.

Hvorfor ble unionen med Sverige oppløst?

Den direkte årsaken til unionsoppløsningen var konsulatsaken: Norge ville ha et eget konsulatvesen, men kong Oscar II nektet å godkjenne loven som skulle opprette det. Bak konflikten lå en langvarig strid om Norges likestilling med Sverige og kontroll over forbindelsene med utlandet.

Unionen hadde eksistert siden 1814, året Norge fikk Grunnloven. Norge hadde egen grunnlov og eget storting, men delte konge med Sverige. Ønsket om større selvstendighet gjaldt derfor særlig områdene som fortsatt var felles.

Et svensk forslag til konsulatordning sent i 1904 inneholdt begrensninger som Norge mente var uforenlige med likestilling. Bestemmelsene ble kjent som «lydrikepunktene». Da forhandlingene strandet, overtok Christian Michelsen som regjeringsleder. Han ville gjennomføre et norsk vedtak om eget konsulatvesen. Les mer om konsulatsaken hos Stortinget.

Hva skjedde 7. juni 1905?

27. mai nektet Oscar II å sanksjonere, altså godkjenne, konsulatloven. Regjeringen Michelsen søkte avskjed. Kongen avslo søknaden fordi han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering.

7. juni meldte Michelsen til Stortinget at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget slo deretter enstemmig fast at kongen hadde sluttet å fungere som norsk konge, og at foreningen med Sverige under én konge dermed var oppløst. Regjeringen fikk myndighet til midlertidig å utføre kongens oppgaver. Les mer om Christian Michelsens regjering.

Folkeavstemningen 13. august: 368 208 mot 184

Sverige krevde at nordmennenes støtte til unionsoppløsningen skulle avklares før landene forhandlet. Folkeavstemningen 13. august gjaldt derfor støtte til bruddet som allerede var vedtatt, ikke om Norge skulle begynne arbeidet med å forlate unionen.

Resultatet ga overveldende støtte til Stortingets vedtak. Les mer om unionsoppløsningen hos Nasjonalarkivet.

Kvinnene støttet bruddet med underskrifter

Valgdeltakelsen var 85,4 prosent, men bare menn hadde stemmerett i folkeavstemningen. Kvinner ba om å få delta, fikk avslag og organiserte i stedet en omfattende underskriftsaksjon.

Landskvindestemmeretsforeningen overleverte 244 765 navn til Stortinget 22. august. I oktober ettersendte foreningen ytterligere 35 113 navn. Derfor omtales aksjonen både med augusttallet og som en innsamling av nesten 280 000 underskrifter. Les mer om underskriftsaksjonen hos Stortinget.

Aksjonen viser hvordan kvinner deltok politisk selv uten adgang til stemmeurnene. Den er også en del av historien om kampen for kvinners stemmerett i Norge.

Karlstadforhandlingene: en fredelig løsning under militært press

31. august møttes fire delegater fra hvert land i Karlstad i Sverige. Samtidig mobiliserte begge land militært på hver sin side av grensen. Unionsoppløsningen endte uten krig, men forhandlingene foregikk i en spent situasjon.

Sverige krevde at norske grensefestninger skulle rives. Norge svarte med krav om en demilitarisert sone på begge sider av grensen. Avtalen omfattet også voldgift, transittrettigheter, grensevassdrag og flyttsamenes beiterettigheter.

23. september undertegnet partene Karlstadforliket. Stortinget godkjente det 9. oktober. Etter den videre behandlingen i Sverige ga Oscar II avkall på den norske kronen 26. oktober. Les mer om Karlstadforhandlingene og den formelle oppløsningen hos Stortinget.

Hvorfor ble prins Carl valgt til konge?

Etter unionsbruddet måtte Norge avklare om landet skulle videreføre monarkiet. Prins Carl av Danmark ville bare ta imot tronen dersom han hadde støtte i det norske folket.

Folkeavstemningen 12. og 13. november gjaldt formelt om regjeringen skulle få oppfordre prins Carl til å bli Norges konge. I praksis ble den også et valg mellom monarki og republikk: 259 563 stemte ja, mens 69 264 stemte nei.

Carls ekteskap med den britiske prinsessen Maud talte til hans fordel fordi forbindelsen til Storbritannia var viktig for Norge. Paret hadde dessuten en sønn, slik at arvefølgen var sikret. Les mer om kongevalget i 1905 hos Kongehuset.

18. november valgte Stortinget prins Carl til konge. Han tok navnet Haakon VII, og sønnen Alexander fikk navnet Olav. Den nye kongefamilien kom til Kristiania 25. november. Kongen avla eden i Stortinget 27. november.

Viktige datoer i unionsoppløsningen