Fisk i Norge – de viktigste artene

Det er kjent 333 fiskearter i Norge, 286 i saltvann og 47 i ferskvann. De økonomisk viktigste er oppdrettslaks, torsk (skrei), sild, makrell og sei. I 2025 eksporterte Norge sjømat for 181,5 milliarder kroner, og laks sto for 124,7 milliarder.

Hvor mange fiskearter finnes i Norge?

Per 2021 er det kjent 333 fiskearter i Norge: 286 i saltvann og 47 i ferskvann, ifølge Artsdatabanken. Ikke alle formerer seg her. Av ferskvannsartene reproduserer 44 i Norge, og fem av dem er anadrome, det vil si at de vandrer fra havet opp i elvene for å gyte. Norge har den mest artsfattige ferskvannsfaunaen på fastlandet i Europa, først og fremst fordi isen smeltet sent etter siste istid og vassdragene har mange naturlige hindringer.

De viktigste fiskeartene

Størrelser og gytetid er hentet fra Havforskningsinstituttets artssider, rødlistestatus fra Artsdatabanken.

Torsk og skrei: hva er forskjellen?

Skrei er kjønnsmoden nordøstarktisk torsk som vandrer fra Barentshavet til kysten for å gyte. De viktigste gytefeltene ligger i Vesterålen og Lofoten, og eggene gytes i frie vannmasser i mars–april. Egg og larver driver deretter med strømmen tilbake til Barentshavet. Nordøstarktisk torsk er verdens største torskebestand og forvaltes av Norge og Russland i fellesskap, ifølge Havforskningsinstituttet.

Langs kysten finnes også egne kyst- og fjordbestander av torsk, som ikke er skrei. Skreisesongen, med det store fisket i Lofoten og Vesterålen, foregår om vinteren og våren når fisken står på gytefeltene.

Bestanden er i nedgang. Gytebestanden ventes å være rundt 325 000 tonn i 2026, under føre-var-nivået på 460 000 tonn. Norge og Russland ble i desember 2025 enige om en totalkvote på 285 000 tonn for 2026, 16 % lavere enn året før og den laveste siden 1991. Norges andel er 139 827 tonn.

Sei, sild og makrell

Seien er en utpreget vandrefisk som kan bli 130 cm og 30 år gammel. De viktigste gytefeltene ligger på kystbankene fra Lofoten til Nordsjøen, og ungseien vokser opp i strandsonen langs kysten.

Norsk vårgytende sild gyter på bunnen utenfor Møre i februar–mars, beiter på raudåte i Norskehavet om sommeren og samles utenfor Troms og Finnmark om høsten for å overvintre. Det er ikke lov å fiske sild under 25 cm. Silda er viktig mat for blant annet spekkhoggere og knølhvaler, se hval i Norge.

Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den gyter over enorme havområder fra Spania til Norskehavet, og gyter nå i større grad også i norske farvann. Siden 2010 er det fisket mer makrell enn ICES har anbefalt, fordi kyststatene ikke er enige om fordelingen av kvotene.

Laks: villaks og oppdrettslaks

Laksen er anadrom: den vokser opp i elva i ett til fem år, blir til smolt og vandrer ut i havet, og vender tilbake til elva den ble født i for å gyte etter ett til fire år. Villaksen har gytebestander i om lag 450 elver langs norskekysten. Smålaks som har vært ett år i sjøen, veier vanligvis 1,5–3 kg.

Villaksen ble vurdert som nær truet på Rødlista 2021. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning anslo innsiget av villaks til rundt 456 000 laks i 2025, inkludert fisk som ble fanget. Det er en svak økning fra bunnåret 2024, men 2025 er fortsatt blant de seks dårligste årene siden begynnelsen av 1980-tallet.

Oppdrettslaksen er Norges viktigste sjømat. I 2025 eksporterte Norge 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner, ifølge Sjømatrådet. Produksjonen økte med rundt 200 000 tonn fra 2024 til 2025, den største økningen siden statistikken startet i 1980, ifølge Havforskningsinstituttet. Lakselus fra oppdrett er en av de største truslene mot vill laks og sjøørret.

Ferskvannsfisk: ørret og røye

Ørreten, også kalt aure, har mange former: bekkørret, innsjøørret, fjellørret og sjøørret. Sjøørreten vandrer ut i sjøen for å beite, men holder seg som regel innenfor rundt 20 km fra elvemunningen. Av rundt 1100 registrerte sjøørretbestander langs kysten er 28 tapt og 343 truet av ulike årsaker.

Røya lever i kalde, klare innsjøer, også høyt til fjells, og er den eneste fast etablerte ferskvannsfisken på Svalbard. Mange store innsjøer har både ørret og røye, og Mjøsa er kjent for den storvokste mjøsørreten.

Sjømateksporten i tall

Kilde: Sjømatrådet. Mer om næringen på siden om sjømat og fiskeri.