NorgeforumFakta om Norge
Historie

Vikingskip – Oseberg, Gokstad, Tune og Gjellestad

Vikingskip var klinkbygde fartøy brukt til blant annet handel, transport og krig. Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet ble gravd ut i henholdsvis 1904, 1880 og 1867 og er blant verdens best bevarte vikingskip. Vikingtidsmuseet på Bygdøy er stengt per 2. oktober 2026 og skal etter planen åpne mot slutten av 2027.

Innhold
  1. Hva kjennetegner et vikingskip?
  2. Oseberg, Gokstad og Tune sammenlignet
  3. Gjellestadskipet – funnet under et jorde
  4. Er Vikingskipshuset åpent i 2026?
  5. Vanlige spørsmål

Hva kjennetegner et vikingskip?

Vikingskipene var bygd med bord som overlappet hverandre og var festet sammen med jernnagler. Denne byggemåten kalles klinkbygging. Skroget var lett og fleksibelt, og mange av skipene kunne både ros og seiles.

Vikingskip var ikke én ensartet skipstype. Slanke fartøy egnet seg til rask transport av mennesker, mens bredere skip kunne føre større last. Vikingskipene ble brukt til både handelsferder og krigstokt.

Skipene var sentrale i vikingtidens handel, reiser og maktkamper. De bevarte gravskipene viser likevel bare en del av sjøfarten. De ble valgt ut til kostbare begravelser og er ikke et representativt utvalg av båtene folk brukte.

Langskip og knarr – hva er forskjellen?

Skipstype Kjennetegn Typisk bruk
Langskip Langt og slankt, med mange årer Krigstokt og rask transport av mannskap
Knarr Bredere og dypere skrog, med plass til last Handel og transport over havet

Knarren var først og fremst et sjøgående seilskip. Den kunne frakte varer og utstyr som krevde mer lasterom enn de slanke langskipene hadde. Et vikingskip var altså ikke nødvendigvis et krigsskip.

Oseberg, Gokstad og Tune sammenlignet

Skip Bygd Utgravd Funnsted Omtrentlig lengde Roere
Osebergskipet Rundt 820 1904 Slagen ved Tønsberg, Vestfold 21,5 m 30
Gokstadskipet Rundt 890 1880 Gokstad i Sandefjord, Vestfold 23 m 32
Tuneskipet Rundt 910 1867 Rolvsøy, Østfold 20 m, usikkert anslag Usikkert

Antallet roere er ikke det samme som samlet mannskap eller maksimalt antall personer om bord. Osebergskipet har 15 årehull på hver side, mens Gokstadskipet har 16. Styrmann og andre om bord kommer i tillegg.

Lengdene er omtrentlige. Tuneskipet er ufullstendig bevart, så rekonstruksjoner gir ulike anslag for den opprinnelige lengden. Lengden kan derfor ikke angis presist.

Osebergskipet: to kvinner og rikt gravgods

Osebergskipet ble bygd rundt 820 og brukt som gravskip i 834. Funnet ble kjent i 1903. Den arkeologiske utgravningen fant sted i 1904 under ledelse av Gabriel Gustafson.

I graven lå to kvinner, sammen med blant annet en vogn, tre sleder, fem utskårne dyrehodestolper og tekstiler. Skipets utskårne stevner og det omfattende gravgodset gjør Osebergfunnet særlig viktig for kunnskapen om håndverk og gravskikk.

Myte: Det er sikkert at «dronning Åsa» lå i Oseberggraven. Fakta: Kvinnenes identitet er usikker. Koblingen til Åsa regnes som lite sannsynlig.

Gokstadskipet: et havgående fartøy

Gokstadskipet ble gravd ut av Nicolay Nicolaysen i 1880. Det lå i Kongshaugen på gården Gokstad i dagens Sandefjord. Skipet ble bygd rundt 890 og satt i gravhaugen omkring 900.

Skipet kunne både ros og seiles og var godt egnet til havseilas. I graven lå en mann og mye utstyr, blant annet tre småbåter og et brettspill. Gokstadfunnet forteller om både skipsbygging og livet til mennesker i det øverste samfunnssjiktet.

Tuneskipet: ufullstendig, men verdifullt

Tuneskipet ble gravd ut i Båthaugen på Nedre Haugen på Rolvsøy i 1867, med Oluf Rygh som ansvarlig arkeolog. Navnet kommer av at området den gangen hørte til Tune prestegjeld.

Den nederste delen av skroget var best bevart. En nyere rekonstruksjon viser at Tuneskipet kunne være en rask seiler som også kunne ros. Det var egnet til å flytte mennesker raskt, men den nøyaktige bruken er usikker.

Gjellestadskipet – funnet under et jorde

Gjellestadskipet ble påvist med georadar i 2018 ved Jellhaugen i Halden kommune. Under matjorden lå en tydelig skipsformet struktur med et avtrykk omkring 20 meter langt. Lengden gjelder sporene etter skipet i bakken, ikke et intakt skrog.

Georadaren avdekket også gravminner og hus. NIKUs undersøkelser på Gjellestad viste at skipsgraven var en del av et større kulturmiljø.

Kulturhistorisk museum gravde ut skipsgraven fra sommeren 2020 til senhøsten 2021. Treverket var langt dårligere bevart enn i Oseberg- og Gokstadskipene. Rester, avtrykk, nagler og registreringer fra utgravningen forteller om skipet, men det er ikke bevart som et komplett fartøy som kan stilles ut.

Er Vikingskipshuset åpent i 2026?

Nei. Per 2. oktober 2026 er museet på Bygdøy stengt for publikum. Vikingskipshuset stengte i 2021 for ombygging og utvidelse. Vikingtidsmuseet skal etter planen åpne mot slutten av 2027, men åpningsdatoen er ikke fastsatt.

Osebergfløyen i det gamle Vikingskipshuset åpnet i 1926, og fløyene for Gokstad og Tune åpnet i 1932. Museet tilhører Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og ligger på Bygdøy i Oslo.

Alle tre skipene var flyttet inn i nybygget innen mai 2026. Utstillingene er likevel ikke åpne. Byggearbeid, sikring og utstillingsarbeid fortsetter før publikum slipper inn. Vikingtidsmuseet og det tidligere Vikingskipshuset er samme museumssted, som nå bygges om og utvides.

Skipsfunnene er viktige spor fra perioden før og under fremveksten av kongedømmet. Den større tidslinjen finnes i Norges historie kort fortalt.

Vanlige spørsmål

Hva er det største vikingskipet som er funnet i Norge?

Gokstadskipet, omtrent 23 meter langt, er det største av de tre bevarte skipene på Bygdøy. Myklebustskipet kan ha vært større, men det ble brent ved begravelsen. Universitetsmuseet i Bergen anslår lengden til mellom 20 og 30 meter. «Størst bevart» og «størst funnet» er derfor ikke det samme.

Hvor mange personer var det plass til i et vikingskip?

Det varierte med skipets størrelse og bruk. Osebergskipet hadde plass til 30 roere og Gokstadskipet til 32, men det samlede mannskapet kunne være større. Antall årehull forteller ikke hvor mange passasjerer skipet maksimalt kunne ta.

Hvorfor ble vikingskip begravd på land?

Skip kunne inngå i begravelser for mennesker med høy status. Den døde fikk med seg skip, utstyr og andre gjenstander i en gravhaug. Oseberg, Gokstad og Tune er skipsgraver, ikke skipsvrak.

Hadde alle vikingskip dragehode?

Nei. Osebergskipets forstavn har et utskåret, opprullet ormehode, men det betyr ikke at alle vikingskip hadde dragehode.

Kilder

  1. Store norske leksikon: Vikingskip
  2. Store norske leksikon: Knarr – seilskip
  3. Store norske leksikon: Klinkbygging
  4. Store norske leksikon: Osebergfunnet
  5. Vestfoldmuseene: Osebergskipet
  6. Store norske leksikon: Gokstadfunnet
  7. Vestfoldmuseene: Gokstadskipet
  8. Store norske leksikon: Tuneskipet
  9. Store norske leksikon: Vikingtidsmuseet
  10. NIKU: Gjellestadskipet
  11. Gjellestadstory: Kulturhistorisk museums formidling av utgravningen
  12. Statsbygg: Nyhetsbrev om Vikingtidsmuseet, mai 2026
  13. Universitetet i Oslo: Museumslektor – Vikingtidsmuseet, stillingsutlysning publisert 26. september 2026
  14. Universitetsmuseet i Bergen: 1874 Myklebustskipet

Fakta sist kontrollert 2. oktober 2026.

Emil Jonas Larsen Hansen driver Norgeforum og skriver og oppdaterer faktaartiklene. Ser du et tall som er feil eller utdatert? Skriv til info@norgeforum.com – rettelser loggføres på rettelsessiden.

WorldRSS