Norrøn mytologi – gudene, Yggdrasil og Ragnarok

Norrøn mytologi er fortellingene om gudene og verdensbildet i den førkristne norrøne religionen. Gudene deles i to hovedgrupper, æser og vaner. Mytene handler om verdens skapelse, livet rundt verdenstreet Yggdrasil og undergangen Ragnarok.

Hva handler norrøn mytologi om?

Mytene forklarer hvordan verden ble til, hvilke makter som styrer den, og hvordan den skal gå under og oppstå på nytt. Odin, Tor og de andre gudene er mektige, men ikke allmektige. Også de må møte skjebnen og døden.

Mytologien er fortellingene i den norrøne religionen, som også omfattet ritualer, ofringer og skikker. Religionen var en viktig del av samfunnet i vikingtiden, men forestillingene varierte fra sted til sted og over tid.

Hvem er de norrøne gudene?

De to hovedgruppene er æser og vaner. I mytene kriger gruppene først mot hverandre, før de slutter fred og utveksler gisler. Njord, Frøy og Frøya får deretter plass blant gudene i Åsgard.

Skillet er ikke absolutt: Vaner kan også omtales som en del av æsenes samfunn. Æsene og åsynjene omfatter flere guder og gudinner enn utvalget nedenfor.

Odin søker kunnskap, Tor beskytter gudene

Odin gir sitt ene øye for å få drikke av Mimes kunnskapsbrønn. Ravnene Hugin og Munin flyr rundt i verden og forteller ham hva de ser. Han forbindes også med runekunnskap. Runer er historiske skrifttegn, ikke bare et motiv i mytene.

Tor møter ofte jotnene i kamp. Når han kaster hammeren Mjølner, treffer den målet og vender tilbake. Fortellingene knytter torden til Tors ferd over himmelen i en vogn trukket av geitebukker.

Er Loke en gud eller en jotun?

Loke er av jotunætt, men hører til i gudenes samfunn og er blodsbror til Odin. Han kan skifte skikkelse og opptrer både som hjelper og motstander. Han er far til Fenrisulven, Midgardsormen og Hel. I en annen fortelling føder han Odins åttebeinte hest Sleipner.

Hvordan ble verden skapt?

I skapelsesfortellingen møtes kulde og varme i Ginnungagap. Her oppstår urjotnen Yme og kua Audhumbla. Odin og brødrene Vilje og Ve dreper Yme og skaper verden av kroppen hans.

Hos Snorre gir de også liv til to trestammer og skaper menneskene. I diktet Voluspå er det Odin, Høne og Lodur som gir menneskene liv. Mytene finnes i ulike versjoner og utgjør ikke én sammenhengende lære.

Yggdrasil og de ni verdenene

Yggdrasil er et alltid grønt asketre som står midt i verden, med greiner som strekker seg over den. Ved Urdarbrønnen holder nornene Urd, Verdande og Skuld til. De forbindes med skjebnen og vanner treet.

Hos Snorre har treet tre røtter: én mot Åsgard ved Urdarbrønnen, én mot rimtussenes område ved Mimes brønn og én mot Hvergelme i Nivlheim. Ekornet Ratatosk løper langs stammen, mens ormen Nidhogg gnager ved roten.

Noen av de viktigste stedene i fortellingene er:

Bifrost forbinder gudenes og menneskenes verden og framstilles som regnbuen. Valhall er Odins hall for falne krigere, ikke navnet på hele Åsgard.

Hva skjer under Ragnarok?

Ragnarok er verdens og gudenes undergang. Hos Snorre varsles den av fimbulvinteren: tre vintre uten sommer imellom. Deretter bryter kaoskreftene løs, og gudene møter sine motstandere i et siste slag.

Undergangen er ikke den endelige slutten. En ny, grønn verden oppstår, og noen guder overlever eller vender tilbake fra dødsriket. Menneskene Liv og Livtrase blir opphavet til en ny menneskeslekt.

Hvordan kjenner vi mytene? Eddaene og arkeologien

De viktigste skriftlige verkene ble nedskrevet i middelalderen, etter at kristendommen var innført. De bygger på eldre muntlige tradisjoner, men gjengir ikke direkte hva alle mennesker i vikingtiden trodde.

Snorre skrev i et kristent samfunn, noe som kan ha påvirket framstillingen. Arkeologiske funn, bildesteiner, runeinnskrifter og stedsnavn gir andre spor etter religionen. Gravfunn som Oseberg viser også hvordan vikingskipene bidrar til kunnskapen om forestillinger om døden.