Olav den hellige – Stiklestad, kristningen og olsok

Olav den hellige, også kalt Olav Haraldsson, var konge i Norge fra 1015 til 1028. Han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og ble erklært helgen i 1031. Olav bidro til kristningen av Norge, og olsok markeres 29. juli til minne om ham.

Hvem var Olav den hellige?

Olav Haraldsson var en krigerkonge som ville styrke kongemakten og gjøre Norge til et kristent rike. Han levde i siste del av vikingtiden, men fikk sin største betydning etter døden, som Norges rikshelgen.

Han var sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter og vokste opp hos moren og stefaren Sigurd Syr på Ringerike. Han ble trolig født omkring 995, men fødselsåret er usikkert. Som ung deltok han i vikingferder og krigføring utenfor Norge.

Hvordan bidro Olav til kristningen av Norge?

Olav var ikke den første som brakte kristendommen til Norge. Troen var kjent før hans tid, særlig langs kysten. Håkon den gode og Olav Tryggvason var blant forgjengerne som fremmet kristendommen.

Olavs bidrag til kristningen var å knytte kristendommen tettere til kongemakten og lovene. Mostertinget i 1024 forbindes med Olav og biskop Grimkjells arbeid for en kristen rettsordning og organisering av kirken. Det er usikkert om kristenretten ble skrevet ned allerede i Olavs levetid, ettersom de bevarte håndskriftene er yngre.

Kristningen var en langvarig overgang fra blant annet norrøn religion og mytologi, ikke én enkelt hendelse. Kongens fremgangsmåte kunne være hardhendt, og forsøkene hans på å samle makten skapte motstand.

Hvorfor ble det slag på Stiklestad?

Olav mistet makten i 1028, da Knut den mektige overtok herredømmet i Norge med støtte fra norske stormenn. Olav flyktet østover til Gardarike. I 1030 vendte han tilbake gjennom Sverige for å gjenvinne kongedømmet.

Ved Stiklestad i Verdal møtte han en bondehær ledet av blant andre Kalv Arnesson, Hårek av Tjøtta og Tore Hund. Olavs hær tapte, og kongen ble drept. Tore Hund spiller en sentral rolle i fortellingene om dødsfallet.

Hvor mange kjempet i slaget?

Det er usikkert hvor mange som deltok i slaget på Stiklestad. Snorre skrev ned sine tall lenge etter hendelsen. De regnes som for høye og er ikke en opptelling av soldater. Nyere historiske vurderinger tyder på langt færre deltakere.

Fra fallen konge til helgen

Etter døden ble Olavs kropp ført til Nidaros, dagens Trondheim. I 1031 ble han erklært helgen. Fortellinger om undere ved kroppen og graven bidro til at dyrkelsen av ham fikk fotfeste.

Fortellingene om at kroppen var uforandret, og at hår og negler hadde vokst, er en del av helgentradisjonen rundt Olav. De uttrykker troen på hans hellighet og må ikke forstås som medisinske eller naturvitenskapelige fakta.

Som helgen ble Olav kalt «Norges evige konge». Dyrkelsen av ham fikk betydning både for kirken og for kongemaktens legitimitet i middelalderen.

Hvorfor ble Nidaros et pilegrimsmål?

Olavs levninger ble lagt i et skrin som først sto i Klemenskirken. Skrinet ble senere flyttet til kirken som utviklet seg til Nidarosdomen. Helgengraven gjorde Trondheim, middelalderens Nidaros, til et viktig pilegrimsmål i Nord-Europa.

Pilegrimer kom for å be, gjøre bot og søke hjelp ved helgenens grav. Nidarosdomen er Olav den helliges gravkirke, og forbindelsen mellom katedralen og helgenkongen er fortsatt sentral.

I dag leder Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim til Nidarosdomen. Vandringene viderefører en middelaldersk tradisjon, selv om mennesker nå går av både religiøse, kulturelle og personlige grunner.

Hva er olsok, og hvorfor er datoen 29. juli?

Olsok er minnedagen for Olav den hellige 29. juli, datoen som knyttes til hans død i 1030. Navnet kommer fra norrønt «olavsvaka», altså olavsvake.

Opprinnelig viste navnet til våkenatten med bønner før festdagen. Etter hvert ble olsok også navnet på selve dagen. Olsokmarkeringen har både kirkelige og kulturelle uttrykk, blant annet på Stiklestad og i Trondheim.