Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

Kvinner fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i Norge 11. juni 1913, på samme vilkår som menn. Stemmeretten ble innført trinnvis: Noen kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 og stemmerett ved stortingsvalg i 1907. Allmenn stemmerett ved kommunevalg kom i 1910.

1913 er svaret – men stemmeretten kom trinnvis

11. juni 1913 vedtok Stortinget enstemmig allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg. Endringen i Grunnlovens § 50 ble kunngjort 7. juli samme år. Derfor er det 11. juni innføringen markeres.

Med vedtaket hadde kjønn ikke lenger betydning for retten til å stemme ved stortingsvalg. Kvinner og menn måtte ha fylt 25 år, være norske borgere og oppfylle kravene om bosted og opphold i landet. Les mer om stemmerettskampen fram til 1913.

Stemmeretten var dermed blitt vesentlig utvidet siden 1814 og vedtakelsen av Grunnloven. Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898.

Tidslinje: Fra begrenset til allmenn stemmerett for kvinner

Hva betydde begrenset stemmerett?

Begrenset stemmerett innebar at bare en del av kvinnene fikk stemme. Ved kommunevalg fra 1901 gjaldt retten kvinner som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene. Den gjaldt også kvinner som levde i formuesfellesskap med en ektemann som oppfylte de samme kravene. De økonomiske vilkårene holdt mange kvinner utenfor.

Ved stortingsvalget i 1909 hadde rundt 280 000 kvinner stemmerett, tilsvarende 53 prosent av kvinnene over 25 år. Kvinner kunne nå delta i nasjonale valg, men stemmeretten var ennå ikke allmenn.

Gina Krog og kampen for stemmerett

Gina Krog var en sentral pådriver for kvinners politiske rettigheter. Hun var med på å stifte Norsk kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Målet var stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn.

Foreningene arbeidet gjennom foredrag, tidsskrifter, underskriftsaksjoner og kontakt med stortingsrepresentanter. Før Stortingets første behandling av kvinnestemmerett i 1890 ble det levert 4 533 underskrifter til støtte for grunnlovsendringen. Gjennom underskriftsaksjonen i 1890 la kvinnene press på Stortinget uten selv å ha adgang til nasjonalforsamlingen.

Kvinnenes mobilisering i 1905

Kvinner fikk ikke delta i folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905. Landskvinnestemmerettsforeningen organiserte i stedet en omfattende underskriftsaksjon til støtte for oppløsningen. Mobiliseringen viste kvinnenes politiske engasjement og styrket stemmerettssaken.

Hvem var den første kvinnen på Stortinget?

Anna Rogstad møtte som første kvinne på Stortinget 17. mars 1911. Hun var valgt som vararepresentant ved stortingsvalget i 1909 og møtte for Jens Bratlie. Rogstad representerte Frisinnede Venstre, som hadde valgsamarbeid med Høyre.

Hun kunne møte før 1913 fordi den begrensede stemmeretten fra 1907 også ga kvinner rett til å bli valgt. Rogstad var lærer og kvinnesaksforkjemper, med erfaring fra kommunepolitikken i Kristiania. Les mer om Anna Rogstads politiske arbeid.

Når brukte kvinner den allmenne stemmeretten?

Det første stortingsvalget etter vedtaket i 1913 ble holdt i 1915. Da hadde omtrent 565 000 kvinner og 522 000 menn stemmerett. Tallene gjelder stemmeberettigede, ikke hvor mange som faktisk stemte. Les mer om stemmerett og likestilling hos SSB.

Kvinner fikk altså allmenn stemmerett i 1913 og kunne bruke den ved neste stortingsvalg i 1915. Derfor nevnes begge årstallene i omtaler av temaet. Les mer om Stortinget og stortingsvalg.

Var Norge først i verden?

Norge var tidlig ute, men ikke først. New Zealand innførte stemmerett for kvinner ved parlamentsvalg i 1893, og Finland fulgte i 1906. Finland var først i Europa.

New Zealand var det første selvstyrte landet der kvinner fikk stemmerett ved parlamentsvalg. Loven ble undertegnet 19. september 1893. Dette gjelder nasjonale valg, ikke tidligere ordninger i enkelte delstater eller ved lokale valg.