9. april 1940 – angrepet på Norge og senkingen av Blücher

9. april 1940 angrep Nazi-Tyskland Norge som del av Operasjon Weserübung. Senkingen av den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet forsinket erobringen av Oslo og ga kongefamilien, regjeringen og stortingsrepresentanter tid til å flykte. Felttoget i Norge varte til 10. juni 1940, men den norske krigsinnsatsen fortsatte fra utlandet.

Hvorfor angrep Tyskland Norge?

Norge var nøytralt, men hadde stor strategisk betydning for begge sider i krigen. Tyskland ville sikre transporten av svensk jernmalm gjennom Narvik og skaffe seg baser langs norskekysten. Den tyske ledelsen fryktet også at britiske og franske styrker skulle få kontroll over viktige norske havner.

Operasjon Weserübung omfattet angrep på både Norge og Danmark. Sjø-, luft- og landstyrker skulle sammen ta havner, flyplasser og politiske maktsentre raskt. Oslo og Narvik var særlig viktige mål.

Hva skjedde 9. april 1940?

Tyske styrker angrep flere steder langs kysten samtidig. Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Egersund og Narvik ble tatt i løpet av dagen. Motstanden varierte: Noen steder kom det til kamper, mens andre ble overtatt uten større strid.

I Oslo ble den planlagte landsettingen fra krigsskip forsinket ved Oscarsborg. Tyskerne tok senere hovedstaden med soldater som var fløyet inn til Fornebu. Landets politiske ledelse hadde da kommet seg unna.

Blücher i Drøbaksundet

Natt til 9. april seilte «Blücher» fremst i den tyske eskadren som skulle nå Oslo. På Oscarsborg festning hadde kommandanten, oberst Birger Eriksen, gjort klar til kamp. Hovedbatteriets kanoner «Moses» og «Aron» åpnet ild mot skipet.

«Blücher» ble rammet av kanonild fra festningen og batteriene på fastlandet, deretter av torpedoer. Brannene spredte seg om bord, og skipet sank i Drøbaksundet. De øvrige tyske skipene trakk seg tilbake, og planen om å nå hovedstaden sjøveien ble stanset.

Forsinkelsen var avgjørende for at de lovlige norske myndighetene unngikk å bli tatt til fange i Oslo. I vaktjournalen fra Oscarsborg er beskytningen og angrepene på festningen beskrevet mens hendelsene pågikk. En stor blekkflekk og glassrester i protokollen er spor etter den dramatiske morgenen.

Regjeringen sa nei før kongens nei

Tidlig om morgenen 9. april krevde den tyske sendemannen Curt Bräuer at Norge skulle godta den tyske militære innmarsjen. Utenriksminister Halvdan Koht la kravet fram for Johan Nygaardsvolds regjering, som var samlet på Victoria Terrasse i Oslo.

Regjeringen avviste kravet enstemmig. Det første norske avslaget kom før møtet mellom kongen og den tyske sendemannen dagen etter. Norge aksepterte ikke invasjonen som en fredelig overtakelse.

Flukten til Hamar og Elverum

Stortingspresident Carl Joachim Hambro sørget for et ekstratog til Hamar. Kongefamilien, regjeringen og store deler av Stortinget forlot Oslo tidlig om morgenen. Da tyske styrker nærmet seg Hamar, fortsatte flukten til Elverum.

Om kvelden 9. april ga Stortinget regjeringen fullmakt til å ivareta landets interesser fram til nasjonalforsamlingen igjen kunne møtes. Elverumsfullmakten ble gitt uten formell votering. Fullmaktens rettslige status har vært diskutert, men den ga regjeringen legitimitet til å handle under krigen.

Kongens nei kom 10. april

Den 10. april møtte kong Haakon VII Curt Bräuer på Elverum. Tyskerne krevde at Nygaardsvolds regjering skulle gå av, og at kongen skulle utnevne en tyskvennlig regjering ledet av Vidkun Quisling.

I statsråd i Nybergsund gjorde kongen det klart at han heller ville abdisere enn å utnevne Quisling. Regjeringen sluttet seg til avslaget og fortsatte motstanden. Kongens nei var dermed både kongens standpunkt og en beslutning regjeringen sto bak.

Felttoget fra april til juni 1940

Norge hadde ikke gjennomført full mobilisering da angrepet kom. Norske avdelinger ble satt opp under vanskelige forhold og tok opp kampen. Otto Ruge, som ble utnevnt til kommanderende general 10. april, ledet felttoget i Sør-Norge. Britiske styrker kom til unnsetning, men klarte ikke å stanse den tyske framrykningen.

I nord ledet Carl Gustav Fleischer den norske innsatsen. Norske og allierte styrker gjenerobret Narvik 28. mai, men de allierte trakk seg senere ut på grunn av krigssituasjonen på kontinentet. Uten denne støtten måtte de norske styrkene oppgi kampen. Felttoget endte 10. juni 1940.

Kapitulasjonen avsluttet ikke Norges krigsinnsats

Kong Haakon VII, kronprins Olav og regjeringen reiste fra Tromsø 7. juni 1940. Regjeringen etablerte seg i London og fortsatte den norske krigsinnsatsen derfra. Kapitulasjonen 10. juni avsluttet felttoget i Norge, ikke den norske statens kamp mot Tyskland.

Angrepet innledet okkupasjonen, som varte til frigjøringen 8. mai 1945. Les mer om det tyske styret, motstanden og den norske innsatsen i utlandet i artikkelen om Norge under andre verdenskrig.