Hval i Norge – arter, spekkhogger og hvalfangst

I norske farvann er det registrert 21 hvalarter, 14 tannhvaler og 7 bardehvaler. Vanligst er nise og vågehval, mens spekkhogger, knølhval og spermhval er de mest kjente hos hvalsafariene i nord. Kvoten for norsk vågehvalfangst i 2026 er 1641 dyr.

Hvor mange hvalarter er det i Norge?

Det finnes rundt 80 nålevende hvalarter i verden. I norske farvann er det registrert 21 arter, 14 tannhvaler og sju bardehvaler, men noen av dem dukker bare opp sporadisk, ifølge Store norske leksikon. Tannhvalene, som spekkhogger, nise og spermhval, jakter enkeltbytter med tennene og bruker ekkolokalisering. Bardehvalene, som vågehval, knølhval og blåhval, siler krill og småfisk gjennom barder i overkjeven.

De viktigste hvalartene i norske farvann

Størrelser er hentet fra Havforskningsinstituttets artssider, rødlistestatus fra Artsdatabanken. Arktiske arter som hvithval (sterkt truet), narhval (sårbar) og grønlandshval (sterkt truet) er vurdert for Svalbard.

Spekkhogger: sildas følgesvenn

Spekkhoggeren er den største delfinarten og lever i grupper, vanligvis på 5–15 dyr. Langs norskekysten er den knyttet til silda. Spekkhoggerne gjeter sildestimer sammen til tette «sildeknuter» nær overflaten, slår med halen og lager luftbobler, og spiser etter tur, beskriver Havforskningsinstituttet. Hunnene er ofte 10–12 år når de får sin første kalv, og drektigheten varer rundt 16 måneder.

Fordi spekkhoggerne følger silda, flytter de seg når silda endrer overvintringsområde. Tidligere var Vestfjorden ved Lofoten kjent for spekkhoggere om vinteren. De siste årene har mange spekkhoggere og knølhvaler beitet på overvintrende sild i Troms, blant annet i Kvænangen og ved Lopphavet, og hvalsafari fra Tromsø-området har blitt populært.

Knølhval, spermhval og blåhval

Knølhvalen er kjent for de lange brystfinnene og «sangen» som hannene framfører om vinteren. Undersiden av halen har et mønster som er unikt for hvert dyr, og bilder av halene har vist at knølhval fra Barentshavet overvintrer i Karibia. Utvandringen starter i november, men overvintrende sild utenfor Nord-Norge har forsinket den de siste årene.

I Norskehavet lever bare spermhvalhanner, anslått til vel 6000 dyr. Hunnene og ungene holder seg i varmere farvann sør for om lag 45 °N. Spermhvalen kan dykke til minst 1000 meter og være under i opptil en time. Bleikdjupet vest av Andøya er grunnlaget for hvalsafariene fra Andenes.

Blåhvalen er verdens største dyr. I Nord-Atlanteren er det trolig om lag 1000 blåhvaler, med en positiv trend, og arten ses regelmessig om sommeren ved Jan Mayen og vest av Spitsbergen.

Nise og vågehval: de vanligste hvalene

Nisa er trolig Norges mest tallrike hvalart. Det er rundt 350 000 niser i Nordsjøen, og arten er vanlig videre nordover langs kysten og i Barentshavet. Navnet kommer av et norrønt ord for å nyse, etter lyden når nisa puster. Hardangerfjorden har en større nisebestand enn andre norske fjorder.

Vågehvalen er den minste bardehvalen i finnhvalgruppen og blir opptil 10 meter. Den har et tydelig hvitt bånd på brystfinnen og er bare noen sekunder i overflaten av gangen. Det siste godkjente estimatet for den nordøstatlantiske bestanden er 104 700 dyr, basert på telletokt i 2014–2019, og ved Jan Mayen 37 000 dyr fra tellingen i 2016.

Norsk hvalfangst og kvoten for 2026

Norge stoppet den kommersielle vågehvalfangsten etter 1987 og åpnet igjen i 1993. Kvotene beregnes med forvaltningsprosedyren til vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Grunnkvoten for perioden 2022–2027 er 917 dyr i året, og ubrukt kvote kan overføres.

Kvoten for 2026 er 1641 vågehval: 1388 dyr i de nordøstatlantiske områdene og 253 ved Jan Mayen, fastsatt i forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026. Fangsten kunne starte 1. april. Sjøpattedyrutvalget anbefalte en mer forsiktig kvote på 1152 dyr.

I 2025 deltok bare ti båter, og tre av dem tok 65 % av fangsten. Alle dyrene ble tatt ved Svalbard, i Barentshavet og i Norskehavet. Målinger viste dessuten betydelig tynnere spekk på vågehvalene i 2025 enn i 2024, uten at årsaken er klarlagt. Hvalkjøtt omsettes som en liten del av norsk sjømat.

Les også om sel i Norge.